Historie

Julset Østre gnr. 188/4. Bilde viser husene på gården slik de var var rundt 1940. Setnan Vestre gnr.189/1 og Setnan Mellom gnr.189/3 kan ses i bakgrunnen.

Litt historie om gården Julseth.

I dag er det flere Julseth gårder, men den gang Julseth først ble ryddet, var det vel ikke mer enn en gård. Etter som arealet vokste og flere kom til, ble det jorddelinger og flere gårder ble bygd opp. Hvor selve opphavet til ryddinga av den første boplassen lå, er i dag vanskelig å stedfeste. Men Julseth er en svært gammel gård, og ble trolig ryddet allerede i vikingtida eller like før. Vikingtida i Norges historie, regnes fra ca. år 800 til 1050 (tidlig middelalder). Den gang var bosettingsmønsteret annerledes enn vi har i dag. Det var med stor omhug de valgte seg sine boplasser. De likte helst å bosette seg litt opp i høyden. Dette på grunn av at derfra hadde de bedre oversikt, for å verne seg mot farer slik som rovdyr og andre inntrengere. Gården var oftest plassert med god utsikt, slik at venner eller fiender kunne sees på lang avstand, lenge før de nådde fram til gården. Samtidig fikk vikingbonden også vist sin posisjon ved at gården lå der og viste seg fram for alle som passerte i området. Vikingene levde i storfamilier. Barn, foreldre og besteforeldre levde i lag. Når den eldste sønnen tok over gården ble han familiens overhode, og ansvarlig for storfamiliens velferd.
Han måtte forsørge hele storfamilien. De fleste vikingfamilier hadde hund, og i fra ca. år 1000 hadde de også katter. De viktigste næringsveiene var fedrift, sauehold, jordbruk, jakt og fiske. En må vel gå ut i fra at fiske i Leksa og fjellvannene rundt om, også ga et godt tilskudd til husholdningen. Det var naturalhusholdning, de hadde sine husdyr som ga dem både kjøtt og melk.

Vikingenes Langhus hadde rom både til folk og fe i samme hus.


Hustypen vikingene bodde i var såkalte Langhus. Langhuset hadde vanligvis bare ett stort rom. Veggene var laget av steinmurer kombinert med tre på steder der det var tilgang på skog. Taket ble dekket med torv. Husdyrene hadde sitt tilhold i den ene enden av langhuset I den midterste delen av huset var oppholdsrommet, som langs veggene hadde sitte- eller sovebenker som var dekket av skinn, hud eller tøy. Senger ble bare brukt i mer velstående hjem. Et ildsted midt på gulvet var hovedkilden til lys og varme, og det var et hull eller en ljore i taket som slapp ut røyken. Lørdag var den faste badedagen for vikingene, derav navnet «laugardag». Vikinggårdene hadde et badehus eller sauna nær gården til det ukentlige badet. Her på Julseth har vi en plass den dag i dag som blir kaldt for Badstubakken, navnet tyder på at det har stått ei badstu her en gang.

Hvilke vekster som ble dyrket.

Et stort pluss med å bosette seg på høydedragene, var det at sola kom tidligere om våren, og varmet opp jorda. Jorda var for det meste overflatedyrket. Ofte ble skogen satt fyr på og brent ned, for å lette oppdyrkingen. I den forbrente skogbunnen ble det avlet korn. Bygg var den kornsorten som først ble tatt i bruk, kornet ble malt på primitive steikverner og mjølet ble brukt til grøt og brød. Men ganske tidlig fant de ut at også bygget kunne brukes til ølproduksjon. Vikingene brygget mjød som ble drukket i festlige anledninger.

Senere kom det andre kornsorter til, slik som havre, hvete, spelt og rug. Den såkalte svedjerugen kom først på 1600 – tallet, det var en toårig og svært høytvoksende kornsort som ga brukbar avling. I dag har både spelt og svedjerugen fått sin renessanse, da flere nå dyrker de sortene økologisk.

Tegning av ulike kornsortene som ble dyrket.

En annen vekst som kom og reddet mange, var poteten. En kjenner til at poteten kom og ble første gang dyrket her i Lånke i 1771, det var på gården Søndre Geving (gnr.176). Denne nye rotknollen ble en kjærkommen mat ressurs, den var smakfull og ga store avlinger.

Mange var forundret over at de kunne satte en potet om våren, og kunne ta opp mange nye friske poteter fra samme planten om høsten. I og med at poteten kom og ble mer og mer vanlig, og gikk inn i det daglige kostholdet, ble flere munner mettet. Vi fikk en kraftig vest i folketallet, det ble flere enn hva gårdene og plassene hadde plass og arbeid til. Et resultat av dette var at flere bestemte seg for å utvandre, og vi fikk en stor utvandring fra landet. Flere dro over til Amerika, å starte på et nytt liv der. Mange hadde nok planer om å komme tilbake, men de fleste kom aldri mer tilbake til gamlelandet. Fra Julseth gårdene og de underliggende husmannsplassene var det svært mange som utvandret fra 1850- åren og utover.

Poteten ble for første gang dyrket i 1770- årene her i Lånke.

Lin produksjon kom også ganske tidlig i gang her på Julseth, linet krevde mye bearbeiding før en kunne spinne eller veve av dette garnet. Men til gjengjeld gav det fine produkter når det ble ferdig. Lokale navn som Linkjella vitner om bløtleggingsplass for linet.

Her på Julseth er det gjort flere oldtidsfunn fra vikingtida. Flere vevlodd fra en Oppstadvev er blitt funnet, Oppstadveven er den eldste vevstolen en kjenner til. For å holde renningen på veven stram, ble det festet såkalte vevlodd i nederste enden av veven. Vevloddene ble som oftest laget av kleberstein som var ganske lett og utforme til riktig tyngde og størrelse. Det ble laget et hull igjennom loddene for å få festet renningen.

Tegning av en typisk Oppstadvev fra Vikingetiden.

Våren 1964 ble det på Julseth under gravearbeid, funnet et spinnehjul bearbeidet av kleberstein. Funnet kan dateres tilbake til vikingetida.
Og er et bevis på rike håndarbeids tradisjoner blant kvinnene som levde og bodde her.

Spinnehjul av kleberstein funnet under gravearbeid på Julseth våren 1964.

Fra og med yngre romertid opptrer spinnehjul hyppig i kvinne graver i Norge, og dette forholdet vedvarer helt frem til kristen gravskikk gradvis overtar for førkristen i sen vikingetid. Den teknologiske bakgrunnen for at spinnehjulene finnes i kvinne gravene, ligger selvsagt i spinning av tråd med håndtein til sying og veving. Håndteinen var enerådende frem til hjulrokken ble alminnelig utbredt i Norden på 1600- tallet. Snellen var en tynn og spiss trepinne som midt på var utstyrt med et rundt og relativt tungt spinnehjul, ofte laget av kleberstein og kunne ha korslignende mønster som preget spinnehjulene. Slik som spinnehjulet som ble funnet her på Julseth har.

Gårdsnavnet Julseth

I jordeboka til erkebiskop Aslak Bolt som dekker tiårsperioden fra år 1430 -1440 er gårdsnavnet skrevet som Julasæthir og Jwlasæter. I regnskaps og jordebøker i år 1514 – 1521, blir gårdsnavnet skrevet som Jwelsetter. I jordeboka til erkebiskop Olav Engelbriktson i 1530 er navnet blitt til Juleseter, og i 1559 blir navnet skrevet Julsetther. I 1590 er skrivemåten Jullsett og Jullesett. i 1610 skrives gårdsnavnet Julset, slik vi skriver navnet i dag. Men i 1626 er skrivemåten blitt forandret til Iiullsett, i 1664 skrives navnet for Julzet og i 1723 ble det skrevet som Julsett.

Hva opprinnelsen til dette gårdsnavnet kan være er litt usikkert. Men professor O. Rygh skriv om gårdsnavnet. Selv om første leddet av navnet Julan (gnr 176 i Lånke) og andre led er intetkjønnsordet sæter eller seter, er det dermed ingen holdepunkt i å si at Julset en gang var sæter under gården Julan. Gårdsnavnet finnes også i Ullensaker, Malmefjorden i Romsdal og i Skogn, der har gårdsnavnet sin opprinnelse av mannsnavnet Igull.

Julset Østre br.nr. 4, løpe nr. 280.

Året 1866 er gården er oppført med skyld på 4 daler og 1 skilling ): 10 mark. Av dette er 0,16 mark solgt unna til forsvarsdepartementet. I 1866 var jordvidda på gården på 235 mål. Av dette var 185 mål dyrka mark.
Det ble avlet 8 tønner med bygg, 60 tønner havre og 80 tønner poteter.
Gården hadde da 2 hester, 8 kyr og 20 sauer. Taksten var på 2785 spesidaler.

Ved folketellingen i 1865 var buskapen 3 hester, 9 kyr, 20 sauer, 10 geiter og 2 griser. Gården avlinger var en ½ tønne bygg, 2 tønner blandingskorn, 9 tønner havre og 6 tønner med poteter.
Ved folketellinga 10 år seinere i 1875 var buskapen 3 hester, 13 kyr, 22 sauer, 8 geiter og 3 griser. Avlingen var 1 tønne bygg, 2 tønner blandingskorn, 12 tønner havre, 1/8 tønne erter, 10 tønner poteter, ¼ tønne til grønnfor, 6 kg grasfrø og 1/8 mål rotfrukter.

Begynner en og ser litt på mengden på avlingene som er oppgitt på gården i 1866, og sammenligner med tallene fra folketellingene som ble gjort 1865 og 10 år seinere i 1875. Vil en fort se store forskjeller, hva årsaken til dette er, er litt usikkert. Det kan være en årsak hvilken tid på året tellingen ble gjort. Om det var om høsten etter at avlingene var kommet i hus, eller om våren når mye av varebeholdningen var oppbrukt. Den samme tendensen går også igjen på nabogårdene, langt større tall i 1866 enn ved de andre tellingene. Det er interessant å se på tellingen for 1875, en ser mangfoldet i det som ble dyrket. Så som erter, rotfrukter og grasfrø er kommet med. Det viser at utviklingen sakte men sikkert gikk mot et mer moderne jordbruk.

Litt om de forskjellige husene på Julseth Østre

Her på Julseth Østre er i dag mesteparten av den gamle bygningsmassen nå utskiftet, og erstattet med nye og mer tidsmessige bygninger. Den prektige Trønderlåna fra år 1880, var oppført av tømmer i to etasjer og på 110 m2. Den hadde 10 rom og forsynt med smårutete grønne glassruter. Låna var bygd og oppdelt slik mesteparten av Trønderlånene var bygd på denne tiden. På østre enden var kjøkkeninngangen, en kom først inn i en liten gang før en kom inn på kjøkkenet. Fra kjøkkenet var det dør inn til stua som strakte seg over heile husets bredde. Derfra var det dør inn til mindre kammers mot nord, og ei dør bort til hovedinngangen og med trapp opp på loftet. Loftene var inndelt med datidens gjenomgangsloft. Den gamle Trønderlåna ble revet på slutten av 1970-tallet.

I 1976 ble det bygd nytt våningshus (Selbu hus), enetasjes med garasje og sokkel. Våningshuset er i senere år blitt totalrestaurert og påbygd en ny loftetasje, et arbeid utført av dagens eier. Nytt redskaps hus bygd i 1970. Gården hadde opprinnelig to stabbur, begge burene ble bygd i 1927. Det størst buret som var hoved buret på gården, stod like ved brukaret til låvebrua. Det andre buret som var kår buret, stod like ved et staur hus fra 1915, bygd øst for veien opp til sommer-fjøset. Driftsbygningen fra 1911 har blitt ombygd og restaurert flere ganger og er fortsatt i bruk. Gården hadde for øvrig også et sommerfjøs nede på jordet nedenfor Selbuveien, like ved en vanningsplass forsvaret hadde for sine hester. Det gamle kårhuset fra 1915, er i dag ikke lenger bebodd, kårhuset var bebodd frem til i 1974. Den siste som bodde der var Marit Julseth, hun var enka etter Sivert T. Julseth. Sivert døde i 1964, mens Marit døde 10 år seinere – i 1974, kårhuset står fortsatt. Gården hadde også ei smie slik som de fleste gårder, denne smia var opprinnelig bygd av tømmer, men i 1953 ble denne smia restaurert og mye av tømmeret erstattet med stenderverk. Gårdens smie er i dag godt bevart og står fortsatt her på gården.

Hvem var de eldste eiere av Julseth?

Fra de tidligste tider ble bøndene pålagt å betale sine skatter og avgifter, klarte de ikke å betale sine skatter, var veien ganske kort før at gårdene ble pantsatt og kom under andre hender. Oppsitterne fikk fortsatt bo og drive gårdene, mens et anna overhode ble sittende som eier av gården. Ofte var det knallharde betingelser gårdeierne krevde av sine drivere på gårdene. Ser en i gamle jordebøker vil en finne at gården Julset ganske tidlig er å finne oppført som andelsgods i Trondheim len. Gården lå under kongen med 2 øre og 18 marklag, og vart tidlig pantsatt til familien Bjelke i Trondheim. Jens Bjelke og sønnen Ove Bjelke var begge Kansler. Ove var den eldste i en barneflokk på 13. Familien Bjelke tilhørte den absolutte elite innen den norske adel.

Kansler Ove Bjelke (1611–1674).

Omkring 1640 er Casper Christoffersen Schøller ført opp som eier av Julset. Senere er det sønnen Christopher Scøller som er oppført som eier. Arvingene etter Christoffer solgte gården til oppsitteren, da var skiftegodset på 1 øre og 12 marklag. I 1657 har Ola (Olle) Larsen Julset betalt fe skatt på 1 øre og 6 marklag til Casper C. Schøller og til kongen og 18 marklag av det dyreholdet han hadde. Samme året betalte også Erik (Eric) Julset fe skatt av sitt dyrehold på Julset, på 1 øre og 6 marklag til Casper C. Schøller og 18 marklag til kongen.
I matrikuleringa i 1723 nevnes det at gården har skog til husbruk, har god hamning og seter på Grønnlia oppe på Leksdal allmening. Nevnes også ei bekkekvern i Julsetbekken, som det ble betalt 6 skilling i Kværn skatt for. I Landkomisonens jordebøker var Schøller i året 1661, desidert den største borgerlige jordeier i Trøndelag, med et jordegods på 157 spann fordelt på 34 herreder. Mest eide han i Hemne, Orkdal, Selbu, Lånke og Strinda. Han figurerte på listen over Norges 15 rikeste menn i 1676. Casper C. Schøller var en fruktsommelig kar, og hadde hele 16 barn.

Caspar Christoffersen Schøller (1582 -1661). Var en framstående gods- sagbrukseier og embetsmann.

Hvem var de eldste brukere på Julseth?

Den første en kan finne under gårdens brukere, er Laurtz (Laurss Madzen) på Iwelsetter, han betalte 5 skilling i tiendepenge året 1520. I 1548 er det Haaken på Iwelsetterenn som betaler sin landskyld med 1 wett mjøl. Haaken nevnes også som bruker i 1557 og i 1559. i 1607 er det enka etter Haaken som føres opp som bruker.
Ola Larsen er ført opp som bruker i perioden 1610 til 1662. Her var det kanskje to brukere etter hverandre med samme navn. Ola står oppført som enkemann i 1645, og betaler koppskatt for seg selv og to døtre samme året. I tiden 1640 til 1665 hadde Julset to brukere, som kvar hadde 2 øre i landskyld. A: John brukte halve gården samtidig med Ola i 1640. B: Erik ført opp som brukar av 2 øre i årene 1648 til 1672. i 1665 var John Johnsen Julset brukar sammen med enka etter Erik. Ved folketellinga i 1666 er John J. Julset oppført som bruker på Julset. Var brukar av heile gården fra 1667 til 1693.
Sivert Johnsen Julset (f 1663 d.1719) og Sigrid Thomasdtr. (f.1660 og d. 1748) var brukere på Julset. Sivert var for øvrig lagrettemann i 1694.
John Julset, som seinere kom til Havdal, han var viss nok bruker av farsgården i 1730. Samme året betalte han brannskatt med 1 ort og 8 skilling. Sivert Sivertsen Julset (f.1696 og d.1751) var gift med Karen Torsteinsdtr. Dybvad (f.1704 og d.1785) fikk skjøte på deler av gården av
Casper C. Schøller for 290 riksdaler. Fikk skjøte til enka på krona sin lott, året 1755 på 19 riksdaler. Trond Hansen Sætran fra Hegra, (f.1719 og d. 1766) ble gift med enka etter Sivert S. Julset, Karen Torsteinsdtr. Dybvad de var brukere på Julset, paret hadde ingen barn. Ved folketellinga i 1801 er Torstein Sivertsen Julset (f.1735 og d.1806) ført opp som bruker på Julset. Han fikk skjøte på arveparten til sin mor i 1768, og fikk skjøte på arveparten til søskena i 1776. Torstein S. Julset var gift to ganger, først med Ingeborg Johnsdtr. Veiset (f.1743 og d.1786). Året etter i 1787 ble Torstein gift med Anne Pedersdtr. Setnan (f.1752 og d.1840). Torstein S. Julset hadde 10 barn og delte gården i mellom 4 av sine sønner. Sivert Torsteinsen Julset (f.1769 og d.1810) ble bruker på gnr.188/4.
Trond Torsteinsen Julset (f.1773 og d.1845) ble bruker på gnr.188/2. Sivert Torsteinsen Julset (f.1778 og d.1860) ble bruker på gnr.188/1, som opprinnelig var en husmannsplass under Julset, Sivert tok gårdsnavnet Draveng som etternavn. Halvor Torsteinsen Julset (Sutterøen) f. 1781 ble bruker på gnr.188/3. Nils Torsteinsen Julset (f.1847 og d.1928) fikk skjøte på br.nr.3 av Elling Sletvold i 1889, å la da eiendommen til br.nr.2.
I dag er husene på br.nr.3 borte, de siste som bodde der var John Johnsen Uglem fra Selbu (f.1841 og d.1906). John ble gift med Mali Hågensdtr. Julset (f.1839 og d.1920). Det fargerike ekteparet fikk 4 barn, 3 gutter og 1 jente, alle utvandret og reiste ut fra heimen. Gården ble da solgt til Elling Slettvold, Elling S. bodde aldri på Julset. Etter gårdssalget flyttet Mali og John til husmannsplassen Malipassen, under Julset br.nr.2.

Brukere på Julset Østre i nyere tid

• Sivert Torsteinsen Julset (f.1769 og d.1810), han var gift med Beret Halvorsdtr. Havdal (f.1769 og d.1814). Etter at Sivert døde i 1810, giftet Beret seg samme året, med Sivert Olsen Sorte (f.1744 og d. 1817). I sitt første ekteskap fikk Beret 5 barn, og i siste ekteskap 1 barn.
• Torstein Sivertsen Julset (f.1798 og d.1832), sønn fra første ekteskap til Beret H.H. Torstein ble gift med Marit Julsdtr. Juløyen på Stjørdal (f.1801). Samme år som de giftet i 1822, fikk de skjøte på gården. Etter at Torstein døde giftet Marit J. seg i 1834 med Peder Pedersen Setnan (f.1809). i 1852 ble gården solgt og paret kjøpte gården Malvik nedre i Strinda. Marit hadde i sitt første ekteskap 5 barn og i siste ekteskap fikk hun 4 barn.
• Sivert Torsteinsen Julset (f.1822 og d.1884), fikk skjøte av sin stefar Peder P. Setnan. Sivert T. giftet seg i 1849 med Karen Johnsdtr. Furan (f.1825 og d.1920). Paret fikk 11 barn, mange av barna reiste ut og reiste til Amerika.
• Torstein Sivertsen Julset (f.1850 og d.1922), tok over gården etter sin far. Torstein S. ble i 1880 gift med Marta Johnsdtr. Hell (f.1848 og d.1927). Torstein og Marta var for øvrig søskenbarn. Paret fikk 4 barn.
• Sivert Torsteinsen Julset (f.1882 og d.1964). Ble gift første gang i 1916 med Marit Olsdtr. Geving (f.1884 og d.1937). Og paret fikk 5 barn sammen. Sivert ble gift for andre gang etter 9 år som enkemann i 1946, med Marit Sandvik (f.1895 og d. 1974). Paret hadde ingen barn sammen.
• Torstein Sivertsen Julseth (f.1921 og d.1990). Torstein S. fikk skjøte på eiendommen i 1948 og kjøpesummen var kr. 25,000,-
  Det ble drevet allsidig jordbruk med melkeproduksjon frem til i 1984. Senere ble det kornproduksjon og skogsdrift. I 1960-årene ble det foretatt nydyrking av 90 dekar. I 1970- årene ble det foretatt flere restaureringer og moderniseringer av driftsbygningen fra 1911. I 1970 ble det bygd nytt redskaps hus, og i 1976 ble det bygd nytt våningshus på gården. Torstein S. satt i tysk fangenskap under krigen, først på Vollan og seinere på Grini fra 22. juni 1944 til krigens slutt i 1945. Torstein S. ble gift med Petra Johanne Nilsson (f.1934) og kom fra Sparbu. Paret hadde ingen barn sammen. Petra J. fikk skjøte i 1980 på eiendommen Einbakken gnr.188/7, som da var en fritidseiendom. Eiendommen ble omregulert til vanlig boligeiendom, og i 1983 ble det bygd nytt våningshus og uthus med garasje på eiendommen.
  Torstein S. og Petra J. flyttet til Einbakken og bodde der de siste leveårene. Etter at Petra J. ble enke i 1990, solgte hun Julset Østre til Kåre Margido Lian (f.1949) i 1991. Kåre M. var sønn av Målfrid Synøve Julseth,(f. 1923) som var gift med Karl Lian (f.1915 og d.1980). Kåre M. var sønn av søster til Torstein S. Julseth. Kåre M. driv med kornproduksjon og skogsdrift i tillegg arbeidet han på Glava A/S på Stjørdal. Kåre M. ble gift (senere skilt) med Anita Skjaastad (f.1951) fra Hegra. Paret har barna Knut Arve Lian (f.1972) og Rita Lian (f.1975).
• I 2001. solgte Kåre M. Lian Julset Østre til Morten Engan (f.1978). Som er sønn av Odd Engan (f.1935) og Åse Johanne Stuevold (f.1945). Morten Engan er samboer med Therese Haugan (f.1978), og har barna Julie (f.2004) og Jonas Engan (f.2007).